Det unge paret var på en romantisk weekend da de ble utsatt for vesketyveri. De tuklet med historien for å sikre seg erstatning. Det endte med samfunnsstraff.
Tyveriet skjedde da det unge paret inntok et bedre måltid på en sentrumsrestaurant i Venezia.
De to la inn et krav på 15.000 kroner i erstatning på forsikringen og påsto at vesken var stjålet mens den sto under kvinnens stol da de var opptatt med å nyte god mat og drikke.
–Historien var i og for seg riktig. Men vi reagerte da vi så at det åpenbart var klusset med politiets rapport, som de forela oss. Da vi fikk det lokale politiet til å sjekke den originale anmeldelsen, viste det seg at de slett ikke hadde sittet ved bordet da vesken ble tatt, men tvert imot latt vesken stå igjen under stolen mens de var på toalettet. Dermed avslørte vi bløffen, paret ble politianmeldt og måtte ta sin straff, forteller utreder Askjell Hjellvik i Europeiske Reiseforsikring.
Ble avslørt.
Dette er et typisk eksempel på svindelsaker som folk på reisefot melder inn til selskapet.
Et annet eksempel forteller om en forsikringstager som skulle være så smart at vedkommende endte opp med å lure seg selv for tusenvis av kroner:
Under en ferietur til Tyrkia ble vedkommende så dårlig at det endte med sykehusinnleggelse. Da turisten kom hjem, presenterte vedkommende selskapet for to regninger på 30 og 35 euro. Det var enkelt for saksbehandleren å se at vedkommende hadde falt for fristelsen til å sette et 1-tall foran begge, for på den måten å trekke 1700 kroner ekstra ut av selskapet.
–Det triste er jo at vi etter hvert oppdaget at hun egentlig ville hatt krav på mellom 7000 og 8000 kroner i erstatning for ødelagt ferie. Men det måtte hun vinke farvel til da hun ble avslørt i dokumentfalsk. I stedet ble det tapt erstatning, anmeldelse og politisak av det, forteller Hjellvik.
I Europeiske, som er markedslederen når det gjelder reiseforsikring her i landet, anslår man at 10 prosent av alle erstatningsoppgjør egentlig er saker med forsikringssvik.
–Vi intensiverer nå jakten på de uærlige kundene ved å øke antallet utredere. Dette er som regel tidligere politifolk som nå jobber med å granske krav der saksbehandlerne våre har reagert på kundens opplysninger. De er trenet i å avdekke kriminalitet. Metodene svindlerne bruker blir stadig mer utspekulerte og krevende å avsløre. Vi avslører likevel flere saker nå enn før, fordi vi i dag bedre vet hva vi skal lete etter, uten at jeg ønsker å si noe mer om det. Men det er store beløp å spare på å ta de uærlige. Selskapet utbetaler årlig 400 millioner kroner i reiseerstatning på grunn av sykdom og kriminelle handlinger, et snilt anslag er at 10 prosent er svindel. Da kan enhver regne seg frem til at det dreier seg om mange penger, sier Hjellvik.
Kapret kunder
I enkelte tilfeller er svindelen satt i system, og nærmest å betrakte som en liten industri. Som for eksempel alle de ulike sakene som plutselig begynte å strømme inn fra Den dominikanske republikk da øystaten ble en populær vinterdestinasjon for nordmenn. Det var tyverier og sykehusinnleggelser over en lav sko. Da selskapet klarte å avdekke noen av disse sakene, forsvant også svindelforsøkene.
Andre steder, eksempelvis i Bangkok, har man kommet over agenter som opererer på gaten og som produserer hva det skal være av dokumenter, mot betaling. Enkelte opererer med store mapper der turistene kan peke på hvilken anmeldelse de ønsker å «kjøpe».
Bortsett fra sykdom er det tapt bagasje som er gjenganger i selskapets erstatningssaker. Også her er det avslørt mye juks:
–Det er litt for enkelt å melde bagasje tapt, mener Hellvik. Den mest brukte metoden er rett og slett å få andre til å ta bagasjen med ut fra flyplassen for selv å gå til skranken for mistet bagasje for å få registrert «tapet».
–Slik kan enkelte nærmest finansiere turen med forsikringspengene. I enkelte tilfeller kan vi se at samme person har krevd erstatning for mistet koffert en rekke ganger tidligere. Slike tilfeller blir alltid ekstra grundig gransket, forteller utrederen.
I slike saker blir kundens forsikringshistorie alltid sjekket for å se om det dreier seg om en gjenganger.
Som regel er det små detaljer som avslører dem som vil opptre uærlig.
–Når vi får et krav som vi stusser på, må vi alltid gjennomgå dokumentasjonen. Vi innkaller til møte og spør gjerne om detaljer i forbindelse med sykehuset og behandlingen de har fått. Vi merker fort om historien er troverdig. Vi sjekker alle slike opplysninger ved å bruke vårt internasjonale kontaktnett, som oppsøker institusjonen for å kontrollere riktigheten av kundens opplysninger. Det tragiske for dem som etter hvert skjønner at historien deres ikke står til troende, er jo at mange tror at de bare kan rive i stykker og trekke tilbake et falskt krav, så skal saken være ute av verdenen. Så enkelt er det ikke; alle som leverer inn fiktive krav til oss blir politianmeldt for dokumentfalsk i tillegg til forsikringsbedrageri. Det er en alvorlig sak, sier Hjellvik.
Trapper opp jakten
–Det store flertallet av ærlige kunder forventer at selskapene gjør det de kan for å ta svindlerne, sier senior kommunikasjonsrådgiver Stine Neverdal i Finansnæringens Hovedorganisasjon. Det er bransjeorganet for norske forsikringsselskaper.
Hun tror mange reisende faller for fristelsen til å svindle på forsikringen fordi sykdom, uhell eller tyveri skjer langt hjemmefra.
–Dermed er det lett å tro at dette kan være vanskelig å kontrollere for selskapene. Men der tar mange grundig feil, sier Neverdal.
Organisasjonen hilser også med glede at de store forsikringsselskapene trapper opp jakten på svindlerne med å øke staben av utredere:
–Dette viser seg effektivt. De sakene utrederne går inn i, viser seg veldig ofte å være knyttet til uærlige kunder, sier Neverdal.
Hun sier det er vanskelig å fastslå det samlede omfanget av svindel, fordi mørketallene er så store.
–Det vi ser, er at det fins endel gjengangere, at det er enkelte som er uheldige og mister kofferten sin på flyturer langt oftere enn andre. Slike saker vil alltid bli gjenstand for ekstra sjekk, sier Neverdal.
Publisert : Aftenposten.no/reise 20.06.2009
