Hverken selvmordsbombere, flykaprere eller kidnappere klarer å ta knekken på internasjonal turisme.
Terroristene sprer frykt, men etter en stund gir redselen seg – og flypassasjerene spenner igjen setebeltet og setter kursen for områdene som måneder tidligere ble rammet av bomber eller skudd.
Ikke en gang to av ti norske reisende lar frykten for terror, naturkatastrofer, kriminalitet og vold påvirke deres valg av feriemål, viser hittil upubliserte resultater fra en undersøkelse TNS Gallup har utført for Europeiske reiseforsikring.
- Vår erfaring er at folk «stopper opp» bare en kort stund etter et anslag. Deretter går reisevirksomheten sin gang, sier Emma Elisabeth Vennesland, informasjonsdirektør i If Skadeforsikring og Europeiske Reiseforsikring.
Mest fryktløse er ungdom under 30 år. Bare én av ti spurte i denne aldersgruppen bekymrer seg for terror og naturkatastrofer.
Undersøkelsen fra Europeiske er en bekreftelse av en lignende meningsmåling Berg-Hansen Reisebureau fikk gjennomført for knappe fem år siden: InFact-undersøkelsen viste at 77 prosent av de spurte – i alle aldersgrupper og over hele Norge - ikke bryr seg om terror.
- Andelen som lar terrorfrykt påvirke reisemønsteret ser ut til å være ganske liten, konkluderer informasjonssjef Anette Maltun Koefoed.
Mye kan tyde på at reisende har endret innstillingen sin det siste tiåret. Terror har blitt en del av det daglige nyhetsbildet, og folk har vent seg til det. Dit turister reiser, drar også terrorister.
Selv i lille Norge kan vi ikke være trygge. Terrorisme kan ramme hvor som helst, når som helst. Da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la frem årets trusselvurdering sist måned, kom det frem at internasjonal terrorisme også vil prege trusselbildet vårt fremover.
PST-sjef Janne Kristiansen advarer mot at aktiviteter i miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi kan gjøre situasjonen farligere enn i dag. Men selv om hun sier at «terroraksjoner kan gjennomføres uten at det foreligger informasjon eller varsel om dette i forkant» holder ikke folk seg hjemme.
Selv når advarslene går fra å være trusler til å bli realitet, viser erfaringer fra både Egypt, Marokko, Tyrkia og Indonesia at vi glemmer raskt.
Særlig på Bali var frykten stor for at turismen, den viktigste næringen i traktene, skulle stupe etter de islamistiske angrepene i 2002. To nattklubber ble bombet og over 200 personer, de fleste australske turister, døde. Men spådommene slo ikke til. Mens turismen sank med 20 prosent i 2003, økte den med 50 prosent i 2004. Siden har det blitt satt nye rekorder – selv etter et nytt anslag i 2005.
- Det virker som om folk har en fornuftig tilnærming til dette. De fleste tenker at «slutter vi å reise til disse stedene, har nettopp terroristene oppnådd det de ønsker». Mange vurderer det nok også slik at det aldri har vært sikrere på en destinasjon enn nettopp like etter et terrorangrep, fordi beredskapen er høyere, sier Emma Elisabeth Vennesland.
Mennesker er skapninger som har forholdsvis lett for å komme seg over ting, vi er svært tilpasningsdyktige og utvikler motstandskraft, mener ekspertene.
Likevel opplever Europeiske at stadig flere ønsker å avbestille eller endre tidspunkt for reiser til steder som akkurat har vært utsatt for terror. Pågangen er størst mens mediene fortsatt omtaler det som har hendt.
- Vi forholder oss til Utenriksdepartementets reiseråd. Det er kun er når UD går ut med råd mot å reise til en bestemt destinasjon at avbestillingsomkostninger dekkes, forteller Vennesland.
Hvis man trosser UDs råd og likevel reiser inn i risikoutsatte områder, vil sykdom og tyverier være dekket av reiseforsikringen, men ikke evakueringer, ulykker og skader som skjer i forbindelse med krig, uro og terror.
Berg-Hansen Reisebureau forholder seg også til UD-rådene når de får spørsmål om sikkerhet på reise. Reisebyråkjeden opplever imidlertid at stadig flere bedrifter innfører egne reiserestriksjoner, som gjerne er strengere enn UDs.
- Bedriftene er svært opptatte av å sikre sine ansatte, forteller Anette Maltun Koefoed.
På grunn av økende etterspørsel har reisebyrået utarbeidet et eget beredskapsprodukt, slik at storkundene deres til en hver tid kan få informasjon om hvor ansatte flyr og hvilke hotell de bor på.
- På den måten har vi raskt full oversikt i fall det skulle komme til et anslag.
Berg-Hansen opplever sjelden avbestillinger som følge av terrorfrykt.
En ond sirkel
Gabriel Weimann og Conrad Winn, som har skrevet boken The Theatre of Terror, er ikke i tvil om at terror har en viss innflytelse på internasjonal turisme. Terroristene vet at de ved et anslag kan ramme et lands økonomi direkte.
Forskere ved Universitetet i Wien har laget en modell som viser at økte investeringer i turisme nærmest virker som en magnet på terrorister. Men etter hvert som terroristene begynner å herje, vil ikke investorene bruke så mye penger lenger - og dermed synker også antall turister.
Slik mener de østerrikske forskerne at terrorisme utgjør en slags bremsekloss, fordi den fanger turismen i en ond sirkel.
Ingen spøk å kjøre bil
Du tenker kanskje ikke over det, men bilkjøring er noe av det farligste du kan utsette deg for på ferie.
I de fleste land er rådet å være forsiktig, men på de verste stedene er den klare anbefalingen fra ekspertene at du rett og slett ikke setter deg bak rattet i det hele tatt.
Ett av landene der Europeiske har gått ut med en slik advarsel er Thailand, et ferieparadis for stadig flere.
- Nordmenn på ferie i Thailand bør ikke leie bil og heller ikke kjøre moped eller motorsykkel. Risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke er meget stor. Lei heller bil med sjåfør. Det er billig og også mye tryggere, sier Mai Ellegaard, leder for Europeiskes Asia-kontor i Bangkok i Thailand.
Over en million mennesker skades årlig i trafikken i det sørøst-asiatiske landet. Hver dag dør 35 personer etter ulykker på veiene.
Prioriterer ikke sykehus
De aller fleste regner med at ferien skal forløpe problemfritt og at man skal slippe å måtte stifte bekjentskap med det lokale helsevesenet.
Tall fra Europeiskes store reiseundersøkelse viser nemlig at bare 13 prosent av oss de spurte har latt tilgjengelighet og standard på sykehus og helsepersonell på feriestedet påvirke deres valg av reisemål. Også blant de som reiste med barn under 15 år var andelen forholdsvis lav: 14 prosent.
Andelen som tenker på tilgjengelighet og standard på sykehus og helsepersonell er imidlertid lavest blant Asia-farerne, der seks prosent av de reisende gjør seg slike tanker.
Utdrag av publisering i VG Temaavisen 12.03.2010
